hoste

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hoste m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det at man hoster, delen av sykdommen som går ut på hosting
    Senere på høsten fikk han en lei hoste, som varte i flere uker.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hoste hosten hostar hostane (nynorsk)
hoste hosten hoster hostene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

hoste (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. refleks fra kroppen der den forsøker å fjerne fremmedlegemer fra luftveiene, vanlig f.eks. ved forkjølelse og andre sykdommer
    • For til jul skal ingen fryse
      eller hoste og nyse
      spinne ull, spinne ull, spinne ull
       
      – «Strømpestrikkestrofe», Suzanne Paalgard

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hoste, hosta hostar hosta har hosta host, hoste, hosta hostande hostast (nynorsk)


å hoste hoster hosta har hosta host hostende hostes (bokmål)


å hoste hoster hostet har hostet host hostende hostes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]