hoste
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hoste m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det at man hoster, delen av sykdommen som går ut på hosting
- Senere på høsten fikk han en lei hoste, som varte i flere uker.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein hoste | hosten | hostar | hostane | (nynorsk) |
| hoste | hosten | hoster | hostene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb[rediger]
hoste (bokmål/riksmål/nynorsk)
- refleks fra kroppen der den forsøker å fjerne fremmedlegemer fra luftveiene, vanlig f.eks. ved forkjølelse og andre sykdommer
- For til jul skal ingen fryse
eller hoste og nyse
spinne ull, spinne ull, spinne ull– «Strømpestrikkestrofe», Suzanne Paalgard
- For til jul skal ingen fryse
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å hoste, hosta | hostar | hosta | har hosta | host, hoste, hosta | hostande | hostast | (nynorsk)
|
| å hoste | hoster | hosta | har hosta | host | hostende | hostes | (bokmål)
|
| å hoste | hoster | hostet | har hostet | host | hostende | hostes | (bokmål/riksmål) |