hurdøling
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]hurdøling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Andre former
[rediger]Uttale
[rediger]IPA: [hu:´rdøliŋ], [hu:`rdøliŋ]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein hurdøling | hurdølingen | hurdølingar | hurdølingane | (nynorsk) |
| en hurdøling | hurdølingen | hurdølinger | hurdølingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser
[rediger]- «hurdøling» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «hurdøling» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).