hviske

Se også: viske

Norsk

Verb

hviske (bokmål/riksmål)

1. snakke veldig lavt uten å sette stemmebåndene i svingninger

Andre former

• kviskre (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt hvískra.

Faste uttrykk

• en liten fugl hvisket meg i øret
• hviske i krokene
• hviske og tiske
• hviske en noe i ørene

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hviske	hvisker	hviska	har hviska	hvisk	hviskende	hviskes	(bokmål)
å hviske	hvisker	hvisket	har hvisket	hvisk	hviskende	hviskes	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

snakke uten å bruke stemmebåndene

dansk: hviske da(da) engelsk: whisper en(en) finsk: kuiskata fi(fi) fransk: chuchoter fr(fr), susurrer fr(fr), murmurer fr(fr) islandsk: hvísla is(is), hvískra is(is) italiensk: sussurrare it(it) japansk: 囁く ja(ja) (ささやく, sasayaku)

nederlandsk: fluisteren nl(nl), fezelen nl(nl), wisperen nl(nl), vezelen nl(nl), ruinen nl(nl) russisk: шепта́ть ru(ru) (šeptátʹ) шепну́ть ru(ru) (šepnútʹ), прошепта́ть ru(ru) (prošeptátʹ), spansk: susurrar es(es) svensk: viska sv(sv) tysk: flüstern de(de), wispern de(de)

Referanser

• «hviske» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «hviske» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Verb

hviske

1. hviske

Etymologi

Fra norrønt hvískra.

Uttale

• IPA: [ˈʋesɡ̊ə]

Faste uttrykk

• hviske nogen noget i ørerne

Referanser

• hviske i online-utgaven av Den Danske Ordbog.