hymne
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hymne m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
- Fra gammelgresk ὕμνος.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett hankjønn (nynorsk/bokmål), felleskjønn (riksmål) eller hunkjønn (nynorsk)) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| hymne | hymnen | hymner | hymnene | (bokmål/riksmål) |
| ein hymne | hymnen | hymnar | hymnane | (nynorsk) |
| ei hymne | hymna | hymner | hymnene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
sang sunget for å tilbe eller prise
Referanser[rediger]
- «hymne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hymne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
hymne c
Etymologi[rediger]
- Fra gammelgresk ὕμνος.