i grunnen

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adverb[rediger]

i grunnen (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. egentlig, når alt kommer til alt; slik det er til tross for eventuelle mindre misforståelser
    • Nå var det gått fem år, og hele landet fikk en stor sorg, for de var i grunnen så glade i keiseren sin, og nå var han syk og kunne ikke leve, sa man. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Se også[rediger]