ibenholt
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ibenholt m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)
- verdifull tresort.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn eller intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ein/en) ibenholt | ibenholten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| ein ibenholt | ibenholten | ibenholtar | ibenholtane | (nynorsk) |
| en ibenholt | ibenholten | ibenholter | ibenholtene | (bokmål/riksmål) |
| (eit/et) ibenholt | ibenholtet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholtene | (bokmål/riksmål) |
| ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholta | (bokmål) |
| eit ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||