immanent
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
immanent (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (filosofi) som har sitt opphav upåvirket av ytre påvirkninger
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
immanent | immanent | immanent | immanente | immanente | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
som ikke har annen væren enn som bevissthetsinnhold
Referanser[rediger]
- «immanent» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «immanent» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).