innavl
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
innavl m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- avl mellom medlemmer av en relativt liten populasjon, særlig en populasjon der de fleste medlemmer er i slekt med hverandre.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) innavl | innavlen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
det at barn blir født med familiemedlemmer som foreldre
|
Referanser[rediger]
- «innavl» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «innavl» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.