innbilning

Norsk[rediger]

innbilning m og f (bokmål), c (riksmål)

det man innbiller seg, det man tenker seg eller som (bare) finnes i ens egen fantasi
- Han drev oppover forbi huset, undret seg litt, men tenkte sluttelig at det vel måtte ha vært innbilning, eller hvordan det nå kunne henge sammen.
  – «Karens jul», Amalie Skram

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
en innbilning	innbilningen	innbilninger	innbilningene	(bokmål/riksmål)
innbilning	innbilninga	innbilninger	innbilningene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.