interaksjon

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

interaksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. utveksling av impulser og signaler mellom to eller flere subjekter gjør noe sammen; samhandling, samvirke
    De to vevtjenerne sto i tett interaksjon.
    Rallykjøring krever god interaksjon mellom sjåfør og kartleser.

Etymologi[rediger]

inter- + aksjon

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein interaksjon interaksjonen interaksjonar interaksjonane (nynorsk)
en interaksjon interaksjonen interaksjoner interaksjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

samhandling, samvirke, samarbeid, interagering, samspill

Beslektede termer[rediger]

interagere

Oversettelser[rediger]