interoperabilitet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

interoperabilitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Evnen til ett produkt eller system, for hvilket alle grensesnitt er fullstendig oppgitt, å samhandle og fungere med andre produkter eller systemer, uten noen tilgang- og implementasjonsrestriksjoner.

Andre former[rediger]

(uformelt) interop

Etymologi[rediger]

Fra engelsk interoperability, inter + operability

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein interoperabilitet interoperabiliteten interoperabilitetar interoperabilitetane (nynorsk)
en interoperabilitet interoperabiliteten interoperabiliteter interoperabilitetene (bokmål/riksmål)
(ein/en) interoperabilitet interoperabiliteten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]