ironi
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: ironi – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ironi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- et bevisst uttrykk for flertydighet, for eksempel ved at man sier en ting, men mener noe annet.
Etymologi[rediger]
Fra latin īrōnīa, fra gammelgresk εἰρωνεία (eironeia, «forestillelse»), fra εἴρων (eiron, «en som later som»).
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ironi | ironien | ironiar | ironiane | (nynorsk) |
| en ironi | ironien | ironier | ironiene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||