irre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

irre (bokmål/riksmål)

  1. (om kobber og kobberlegeringer) få en blågrønn farge som skyldes korrosjon
    Se også: Google irre (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å irre irrer irra har irra irr irrende irres (bokmål)


å irre irrer irret har irret irr irrende irres (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

irre (bokmål/riksmål)

  1. flakke omkring uten plan

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å irre irrer irra har irra irr irrende irres (bokmål)


å irre irrer irret har irret irr irrende irres (bokmål/riksmål)


Verb[rediger]

irre (nynorsk)

  1. erte, terge

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å irre, irra irrar irra har irra irr, irre, irra irrande irrast (nynorsk)