isomeri
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
isomeri n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (kjemi) Det at et molekyl forekommer i flere varianter, med lik molekylformel, men ulik strukturformel.
Beslektede termer[rediger]
Avledede termer[rediger]
Se også[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| isomeri | isomeriet | isomerier | isomeriene | (bokmål/riksmål) |
| isomeri | isomeriet | isomeri | isomeria | (bokmål/riksmål) |
| eit isomeri | isomeriet | isomeri | isomeria | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Det at et molekyl har samme molekylformel, men ulik strukturformel
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
isomeri c