isomeri
Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]isomeri n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (kjemi) Det at et molekyl forekommer i flere varianter, med lik molekylformel, men ulik strukturformel.
Beslektede termer
[rediger]Avledede termer
[rediger]Se også
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| isomeri | isomeriet | isomerier | isomeriene | (bokmål/riksmål) |
| isomeri | isomeriet | isomeri | isomeria | (bokmål/riksmål) |
| eit isomeri | isomeriet | isomeri | isomeria | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Det at et molekyl har samme molekylformel, men ulik strukturformel
Dansk
[rediger]Substantiv
[rediger]isomeri c