israelitt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
israelitt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra det bibelske Israel, jøde
- Filisterne hadde lagt israelittene for hat (fra Første Samuelsbok, kapittel 13)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein israelitt | israelitten | israelittar | israelittane | (nynorsk) |
| en israelitt | israelitten | israelitter | israelittene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
- Engelsk: Israelite
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Avledet av Israel