italiensk

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: italiensk og Wikipedia på nynorsk: italiensk – leksikonoppføringer

Adjektiv[rediger]

italiensk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. noe som er relatert til eller fra Italia, språket italiensk eller italienere.
    I den lille italienske byen snakket man en gammel italiensk dialekt.

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
italiensk italiensk italiensk italienske italienske (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

italiensk m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

  1. (språk) et romansk språk som snakkes i det sørlige Europa; offisielt språk i Italia, Sveits, San Marino og Istria i Krotia

Forkortelser[rediger]

ISO 639-1: it, ISO 639-2: ita

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
italiensken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
(eit/et) italiensk Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Commons Wikipedia på dansk: italiensk – leksikonoppføring

Wikipedia da

Adjektiv[rediger]

italiensk

  1. italiensk

Substantiv[rediger]

italiensk

  1. (språk) italiensk

Se også[rediger]



Svensk[rediger]

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Adjektiv[rediger]

italiensk (komparativ mer italiensk, superlativ mest italiensk)

  1. italiensk

Se også[rediger]