jatte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

jatte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. det å snakke med en person om et tema uten å ta eget standpunkt, og gjerne uten å være enig.
    Hun bare jattet med sjefen sin.

Uttale[rediger]

Dialekt: Oslo
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å jatte, jatta jattar jatta har jatta jatt, jatte, jatta jattande jattast (nynorsk)


å jatte jatter jatta har jatta jatt jattende jattes (bokmål)


å jatte jatter jattet har jattet jatt jattende jattes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]