Hopp til innhold

junior

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

junior

  1. minstemann

Uttale

[rediger]
Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

[rediger]
Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein junior junioren juniorar juniorane (nynorsk)
en junior junioren juniorer juniorene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.