kabotasje

Norsk

Substantiv

kabotasje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. transport hvor en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser.

Etymologi

Låneord fra fransk cabotage, fra caboter («seile langs kysten»)

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kabotasje	kabotasjen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tansport

dansk: cabotage da(da) c engelsk: cabotage en(en) finsk: kabotaasi fi(fi) fransk: cabotage fr(fr) m italiensk: cabotaggio it(it) m

fransk: cabotage fr(fr) f portugisisk: cabotagem pt(pt) f russisk: каботаж ru(ru) (kabotaž) m spansk: cabotaje es(es) m svensk: cabotage sv(sv) c tysk: Kabotage de(de) f

Referanser

• «kabotasje» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «kabotasje» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.