kart

Norsk

Substantiv 1

kart n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. oversikt over et område tegnet ovenifra

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kart	kartet	kart	kartene	(bokmål/riksmål)
kart	kartet	kart	karta	(bokmål)
eit kart	kartet	kart	karta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: kaart af(af) dansk: kort da(da) n engelsk: map en(en) fransk: carte fr(fr) f, plan fr(fr) m færøysk: kort fo(fo) n

islandsk: kort is(is) n, landakort is(is) n spansk: mapa es(es) svensk: karta sv(sv) c tysk: Landkarte de(de) f, Karte de(de) f

Substantiv 2

kart m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. umoden frukt/umodent bær

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kart	karten	kartar	kartane	(nynorsk)
en kart	karten	karter	kartene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• eplekart
• moltekart

Oversettelser

Oversettelser

svensk: kart sv(sv) c

---

Engelsk

Substantiv

kart (flertall: karts)

1. go-kart

Andre stavemåter

• cart

---

Svensk

Substantiv

kart c

1. kart; umoden frukt