karve

Norsk

Substantiv

karve m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. plante, vitenskapelig navn Carum carvi
2. frukt av denne, brukt som krydder

Etymologi

Fra arabisk كَرَاوِيَّا (karāwiyyā).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein karve	karven	karvar	karvane	(nynorsk)
karve	karven	karver	karvene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

plante

engelsk: carway en(en) fransk: cumin fr(fr) m

svensk: kummin sv(sv)

krydder

engelsk: carway en(en) fransk: cumin fr(fr) m

svensk: kummin sv(sv)

Referanser

• «karve» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «karve» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).