kaserne

Norsk

Substantiv

kaserne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. permanent bolig for soldater
   • Hele kjelleren her er full,
     og alle kaserner har kjeller ved kjeller. 
     – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kaserne	kasernen	kasernar	kasernane	(nynorsk)
kaserne	kasernen	kaserner	kasernene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser

• «kaserne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «kaserne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.