kav

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adverb[rediger]

kav (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Forsterkende; rent, som har sterkt innslag av noe.
    «Ka meine du?» svarte hun, på kav bergensk.

Etymologi[rediger]

Av norrønt kaf.[1]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Substantiv[rediger]

kav n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. unødvendig styr, mas

Etymologi[rediger]

Av verbet kave.[1]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) kav kavet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Referanser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

kav n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. avgrunn, søkk, noe som er dypt i forhold til oppgivelsene
    • Han saag ut paa det baarutte havet;
      der var ruskutt aa leggja utpaa;
      men der leikade fisk nedi kavet,
      og den leiken den vilde han sjaa.
       
      – «Nordmannen», Ivar Aasen, 1885

Etymologi[rediger]

Av norrønt kaf.[1]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kav kavet kav kavene (bokmål/riksmål)
kav kavet kav kava (bokmål)
eit kav kavet kav kava (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[rediger]

Verb[rediger]

kav (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av kave


Svensk[rediger]

Adverb[rediger]

kav

  1. kav