kav

Norsk

Adverb

kav (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Forsterkende; rent, som har sterkt innslag av noe.

   «Ka menar du?» svarte hun, på kav bergensk.

Etymologi

Av norrønt kaf.

Oversettelser

forsterkende

svensk: kav sv(sv)

Substantiv

kav n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. unødvendig styr, mas

Etymologi

Av verbet kave.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) kav	kavet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord

• kave

Substantiv 2

kav n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. avgrunn, søkk, noe som er dypt i forhold til oppgivelsene
   • Han saag ut paa det baarutte havet;
     der var ruskutt aa leggja utpaa;
     men der leikade fisk nedi kavet,
     og den leiken den vilde han sjaa. 
     – «Nordmannen», Ivar Aasen, 1885

Etymologi

Av norrønt kaf.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kav	kavet	kav	kavene	(bokmål/riksmål)
kav	kavet	kav	kava	(bokmål)
eit kav	kavet	kav	kava	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

kav (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av kave

Svensk

Adverb

kav

1. kav