kav
Norsk[rediger]
Adverb[rediger]
kav (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Forsterkende; rent, som har sterkt innslag av noe.
- «Ka menar du?» svarte hun, på kav bergensk.
Etymologi[rediger]
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- ↑ «kav» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Substantiv[rediger]
kav n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) kav | kavet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede ord[rediger]
Referanser[rediger]
- ↑ «kav» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Substantiv 2[rediger]
kav n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- avgrunn, søkk, noe som er dypt i forhold til oppgivelsene
- Han saag ut paa det baarutte havet;
der var ruskutt aa leggja utpaa;
men der leikade fisk nedi kavet,
og den leiken den vilde han sjaa.– «Nordmannen», Ivar Aasen, 1885
- Han saag ut paa det baarutte havet;
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| kav | kavet | kav | kavene | (bokmål/riksmål) |
| kav | kavet | kav | kava | (bokmål) |
| eit kav | kavet | kav | kava | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- ↑ «kav» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Verb[rediger]
kav (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av kave
Svensk[rediger]
Adverb[rediger]
kav