keik

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

keik (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tilbakebøyet
  2. rank, kneisende

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
keik keik keikt keike keike (bokmål/riksmål/nynorsk)

Substantiv[rediger]

  1. bøy, vrikk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein keik keiken keikar keikane (nynorsk)
en keik keiken keiker keikene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.