keik
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]keik (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
[rediger]
Uttale
[rediger]IPA: [çæik]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| keik | keik | keikt | keike | keike | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Substantiv
[rediger]keik m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- bøy, vrikk
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein keik | keiken | keikar | keikane | (nynorsk) |
| en keik | keiken | keiker | keikene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||