Hopp til innhold

keik

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

keik (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tilbakebøyet
  2. rank, kneisende

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

[rediger]

IPA: [çæik]

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
keik keik keikt keike keike (bokmål/riksmål/nynorsk)

Substantiv

[rediger]

keik m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. bøy, vrikk

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein keik keiken keikar keikane (nynorsk)
en keik keiken keiker keikene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.