kinematikk

Norsk

Substantiv

kinematikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (fysikk) studiet av objekters bevegelse, der krefter ikke blir tatt hensyn til

Etymologi

Fra gammelgresk κίνημα («bevegelse») + -ikk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) kinematikk	kinematikken	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

studiet av objekters bevegelse

engelsk: kinematics en(en)

svensk: kinematik sv(sv) c

Referanser

• «kinematikk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «kinematikk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.