kippe
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
kippe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ikke sitte fast, glippe til en viss grad
- Hvis skoene er for store er det lett at de kipper og man kan få gnagesår.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum for -te-bøyning) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å kippe, kippa | kippar | kippa | har kippa | kipp, kippe, kippa | kippande | kippast | (nynorsk) |
| å kippe, kippa | kippar | kipte | har kipt | kipp, kippe, kippa | kippande | kippast | (nynorsk) |
| å kippe | kipper | kipte | har kipt | kipp, kippe | kippande | kippast | (nynorsk) |
| å kippe | kipper | kippa | har kippa | kipp | kippende | kippes | (bokmål)
|
| å kippe | kipper | kipte | har kipt | kipp | kippende | kippes | (bokmål/riksmål) |