sitte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

sitte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hvile på baken, befinne seg i en sittende stilling
    Jeg sitter på krakken.
    Han sitter på/i stolen.
    De sitter i sofaen.
  2. (om ting) Befinne seg, være plassert, ofte i forhold til andre ting.
    Det sitter en flue i taket.
    Ørene til gresshopper sitter på beina.
  3. passe bra (om klær)
    Kjolen sitter perfekt på deg

Andre former[rediger]

sitje (nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å sitte sitter satt har sittet sitt sittende sittes (bokmål/riksmål)
å sitte, sitta sit sat har sete sitt, sitte, sitta sittande sittast (nynorsk)
Bøyning (Dialektvariasjoner)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å sitte sitter satt har sotte (dialekt) Vikværsk
å sitta sitter satt har sitti (dialekt) Oslomål
å sitta sitte satt har såde (dialekt) Stavanger
å set set satt har søte (dialekt) Vefsn

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)