kjensle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjensle m og f (Bokmål), f (Nynorsk)

  1. den av dei fem sansane som merker kontakt
    Klærne hadde ei utriveleg kjensle.
  2. det å føle, dei indre opplevingane, sinnstoda
    Raseri er ei sterk kjensle.
  3. eit inntrykk som ikkje er stadfesta
    Eg har ei kjensle av at noko vil hende.

Etymologi[rediger]

Av norrønt kensla («gjenkjenning»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kjensle kjensla kjensler kjenslene (Bokmål/Nynorsk)
kjensle kjenslen kjensler kjenslene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar[rediger]

Omsetjingane nedanfor bør bli sjekka og satt under riktig tydning (Hjelp)

Synonym[rediger]

sans

følelse

indre oppleving

følelse, emosjon, instinkt

inntrykk

følelse, fornemmelse, aning, anelse