kjensle

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjensle m og f (Bokmål), f (Nynorsk)

  1. den av dei fem sansane som merker kontakt
    Klærne hadde ei utriveleg kjensle.
  2. det å føle, dei indre opplevingane, sinnstoda
    Raseri er ei sterk kjensle.
  3. eit inntrykk som ikkje er stadfesta
    Eg har ei kjensle av at noko vil hende.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kjensle kjensla kjensler kjenslene (Bokmål/Nynorsk)
ei kjensla kjensla kjenslor kjenslone ()
en kjensle kjenslen kjensler kjenslene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar[rediger]

Synonym[rediger]

Etymologi[rediger]

Av norrønt kensla («gjenkjenning»).