kjensle
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kjensle m og f (bokmål), f (nynorsk)
- den av dei fem sansane som merker kontakt
- Klærne hadde ei utriveleg kjensle.
- det å føle, dei indre opplevingane, sinnstoda
- Raseri er ei sterk kjensle.
- eit inntrykk som ikkje er stadfesta
- Eg har ei kjensle av at noko vil hende.
Etymologi[rediger]
Av norrønt kensla («gjenkjenning»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei kjensle | kjensla | kjensler | kjenslene | (bokmål/nynorsk) |
| kjensle | kjenslen | kjensler | kjenslene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Omsetjingar[rediger]
- Omsetjingane nedanfor bør bli sjekka og satt under riktig tydning (Hjelp)
omsetjingar som bør bli sjekka
Synonymer[rediger]
sans
indre oppleving
inntrykk