kjørel
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kjørel n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Andre former[rediger]
- kjerald (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kjørel | kjørelet | kjøreler | kjørelene | (bokmål/riksmål) |
kjørel | kjørelet | kjørel | kjørela | (bokmål/riksmål) |
kjørel | kjørlet | kjørler | kjørlene | (bokmål/riksmål) |
kjørel | kjørlet | kjørler | kjørla | (bokmål/riksmål) |
eit kjørel | kjørelet | kjørel | kjørela | (nynorsk) |
eit kjørel | kjørelet | kjørel | kjørla | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
samlebetegnelse
|
|