klakaskalle
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
klakaskalle m (nynorsk)
- En person som skjønner lite eller en som det går tregt i hodet på.
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (Regelrett substantiv, hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein klakaskalle | klakaskallen | klakaskallar | klakaskallane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |