klakaskalle

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klakaskalle m (nynorsk)

  1. En person som skjønner lite eller en som det går tregt i hodet på.

Etymologi[rediger]

Samansett av klaka + skalle

Synonymer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Regelrett substantiv, hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein klakaskalle klakaskallen klakaskallar klakaskallane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.