kloster
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kloster n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et hus eller kompleks der menn eller kvinner lever i samsvar med religiøse løfter
- Et annet av disse gamle klostre er Gratzanitza på Kosovosletten, et ekte serbisk-bysantinsk byggverk fra året tretten hundre en og tyve, bygget av huggen sten som er felt inn mellom lag av tegl. – Minner fra lange reiser og hjemmefra, Peter Egge
- Et annet av disse gamle klostre er Gratzanitza på Kosovosletten, et ekte serbisk-bysantinsk byggverk fra året tretten hundre en og tyve, bygget av huggen sten som er felt inn mellom lag av tegl.
- samfunnet disse lever i, instutisjonen
Etymologi[rediger]
Fra latin claustrum («innhegnet sted»)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett/regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| eit kloster | klosteret | kloster | klostera | (nynorsk) |
| kloster | klosteret | kloster | klosterene | (bokmål/riksmål) |
| kloster | klosteret | kloster | klostera | (bokmål) |
| kloster | klosteret | klostre | klostrene | (bokmål/riksmål) |
| kloster | klosteret | klostre | klostra | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk[rediger]
Oversettelser[rediger]
hus eller kompleks der menn eller kvinner lever i samsvar med religiøse løfter
samfunnet disse lever i
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
kloster n
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
kloster n