klynge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klynge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. liten gruppe av noe, noe eller noen som står sammen eller har felles tilhørighet
    • En klynge med spinkle trær med lett bark. Og små skjelvende blader – noen fortsatt sølvaktig grønne, noen hadde blitt høstgule. Det må være popler, tenkte Anna. 
      – Bare tanken på deg, Rosie Allison

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klynge klynga klynger klyngene (bokmål/nynorsk)
klynge klyngen klynger klyngene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

klynge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. klamre, henge fast ved

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å klynge, klynga klyngar klynga har klynga klyng, klynge, klynga klyngande klyngast (nynorsk)


å klynge klynger klynga har klynga klyng klyngende klynges (bokmål)


å klynge klynger klynget har klynget klyng klyngende klynges (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

klynge c

  1. klynge

Verb[rediger]

klynge

  1. klynge