klynge

Norsk

klynge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

liten gruppe av noe, noe eller noen som står sammen eller har felles tilhørighet
- En klynge med spinkle trær med lett bark. Og små skjelvende blader – noen fortsatt sølvaktig grønne, noen hadde blitt høstgule. Det må være popler, tenkte Anna.
  – Bare tanken på deg, Rosie Allison

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei klynge	klynga	klynger	klyngene	(bokmål/nynorsk)
klynge	klyngen	klynger	klyngene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

liten gruppe av noe

klynge (bokmål/riksmål/nynorsk)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

klamre, henge fast ved

klynge c

klynge