knulle

Norsk

Verb

knulle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (vulgært) Å ha samleie

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å knulle, knulla	knullar	knulla	har knulla	knull, knulle, knulla	knullande	knullast	(nynorsk)
å knulle	knuller	knullet	har knullet	knull	knullende	knulles	(bokmål)
å knulle	knuller	knullet	har knullet	knull	knullende	knulles	(bokmål/riksmål)

Etymologi

Fra norrønt knylla (banke, slå)

Oversettelser

ha sex

engelsk: fuck en(en), shag en(en)

svensk: knulla sv(sv) tysk: ficken de(de), vögeln de(de)