samleie

Norsk

Substantiv

samleie n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. det å ligge sammen og ha kjønnslig omgang

Andre former

• samlege (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
samleie	samleiet	samleier	samleiene	(bokmål/riksmål)
samleie	samleiet	samleier	samleia	(bokmål)
eit samleie	samleiet	samleie	samleia	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

seksuell omgang

dansk: samleje da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: rapport sexuel fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: samlag sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «samleie» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «samleie» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).