knute

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

knute m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Sammenføyning av to eller flere tråder/tau/wire ved å bøyning og omforming av disse.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein knute knuten knutar knutane (Nynorsk)
en knute knuten knuter knutene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]