kommunikasjon

Norsk

Substantiv

kommunikasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Overføring eller utveksling av informasjon; det å kommunisere.

Etymologi

Fra latin communicatio; kommunisere + -asjon

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kommunikasjon	kommunikasjonen	kommunikasjonar	kommunikasjonane	(nynorsk)
en kommunikasjon	kommunikasjonen	kommunikasjoner	kommunikasjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• telekommunikasjon
• enveiskommunikasjon, envegskommunikasjon
• toveiskommunikasjon, tovegskommunikasjon
• massekommunikasjon

Beslektede termer

• kommunikativ
• kommunisere

Oversettelser

utveksling av informasjon

dansk: kommunikation da(da) engelsk: communication en(en) esperanto: komunikado eo(eo) fransk: communication fr(fr) f gresk: επικοινωνία el(el) f

katalansk: comunicació ca(ca) f spansk: comunicación es(es) f svensk: kommunikation sv(sv) tysk: Kommunikation de(de)

Referanser

• «kommunikasjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «kommunikasjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.