kongruens
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
|
Wikipedia på bokmål: kongruens og Wikipedia på nynorsk: kongruens – leksikonoppføringer |
kongruens n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grammatikk) det at et ord i bøyning retter seg etter et ord det er knyttet til, som at det er kongruens i tallbøyning mellom substantiv og adjektiv
- (matematikk)
- (geometri) samsvar, (form)likhet; fullstendig likhet mellom geometriske figurer
- i tallteori, algebra: Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
- (psykologi) Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kongruens | kongruensen | kongruensar | kongruensane | (nynorsk) |
| en kongruens | kongruensen | kongruenser | kongruensene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.