kongruens

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: kongruens og Wikipedia på nynorsk: kongruens – leksikonoppføringer

kongruens n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (grammatikk) det at et ord i bøyning retter seg etter et ord det er knyttet til, som at det er kongruens i tallbøyning mellom substantiv og adjektiv
  2. (matematikk)
    1. (geometri) samsvar, (form)likhet; fullstendig likhet mellom geometriske figurer
    2. i tallteori, algebra: Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
  3. (psykologi) Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Etymologi[rediger]

Fra latin, se kongruere.

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kongruens kongruensen kongruensar kongruensane (Nynorsk)
en kongruens kongruensen kongruenser kongruensene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.