kongruens

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kongruens n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. samsvar, (form)likhet; fullstendig likhet mellom geometriske figurer
  2. gramm: det at et ord i bøyning retter seg etter et ord det er knyttet til det er kongruens i tallbøyning mellom substantiv og adjektiv

Etymologi[rediger]

fra latin, se *kongruere

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kongruens kongruensen kongruensar kongruensane (Nynorsk)
en kongruens kongruensen kongruenser kongruensene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.