konstruksjon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
konstruksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- måten noe er bygd opp på, oppbygning
- tankebygging med svakt grunnlag i virkeligheten
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein konstruksjon | konstruksjonen | konstruksjonar | konstruksjonane | (nynorsk) |
| en konstruksjon | konstruksjonen | konstruksjoner | konstruksjonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||