konstruksjon

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

konstruksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. måten noe er bygd opp på, oppbygning
  2. tankebygging med svakt grunnlag i virkeligheten

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konstruksjon konstruksjonen konstruksjonar konstruksjonane (nynorsk)
en konstruksjon konstruksjonen konstruksjoner konstruksjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.