kork

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

En champagnekork (2).

Substantiv[edit]

kork m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. barken fra tresorten korkeik
  2. en propp av ovennevnte materiale, opprinnelig det foretrukne redskapet til å holde en vinflaske tett
  3. en nesten hvilken som helst type kapsel brukt på flasker
  4. (overført) opphopning

Etymologi[edit]

Fra spansk corcho, fra latin cortex («bark»).

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kork korken korkar korkane (nynorsk)
en kork korken korker korkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Avledede termer[edit]

Oversettelser[edit]

Verb[edit]

kork (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av korke


Dansk[edit]

Substantiv[edit]

kork c

  1. kork (bark)

Etymologi[edit]

Fra spansk corcho, fra latin cortex («bark»).


Svensk[edit]

Substantiv[edit]

kork c

  1. kork