korsfestelse

Norsk

Substantiv

korsfestelse m (bokmål), c (riksmål)

1. prosess hvor noen korsfestes

Andre former

• korsfesting (bokmål/nynorsk)
• krossfesting (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
korsfestelse	korsfestelsen	korsfestelser	korsfestelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

hennretting

dansk: korsfæstelse da(da) c engelsk: crucifixion en(en) finsk: ristiinnaulitseminen fi(fi) fransk: crucifixion fr(fr) f, crucifiement fr(fr) m italiensk: crocefissione it(it) f, crocifissione it(it) f nederlandsk: kruisiging nl(nl) f

polsk: ukrzyżowanie pl(pl) n portugisisk: crucificação pt(pt) f, crucifixão pt(pt) f russisk: распятие ru(ru) n spansk: crucifixión es(es) f svensk: korsfästelse sv(sv) c, korsfästning sv(sv) c tysk: Kreuzigung de(de) f

Referanser

• «korsfestelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «korsfestelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).