krangle

Norsk

Verb

krangle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å krangle, krangla	kranglar	krangla	har krangla	krangl, krangle, krangla	kranglande	kranglast	(nynorsk)
å krangle	krangler	kranglet	har kranglet	krangl	kranglende	krangles	(bokmål)
å krangle	krangler	kranglet	har kranglet	krangl	kranglende	krangles	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• trette

Oversettelser

Oversettelser

dansk: skændes da(da), mundhugges da(da) engelsk: argue en(en), quarrel en(en) esperanto: disputi eo(eo)

fransk: se disputer fr(fr), se quereller fr(fr) nederlandsk: ruzie maken nl(nl) svensk: gräla sv(sv), kiva sv(sv) tysk: streiten de(de), zanken de(de)