krasje
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]krasje (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Støte sammen med noe.
Synonymer
[rediger]Beslektede termer
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å krasje, krasja | krasjar | krasja | har krasja | krasj, krasje, krasja | krasjande | krasjast | (nynorsk)
|
å krasje | krasjer | krasja | har krasja | krasj | krasjende | krasjes | (bokmål)
|
å krasje | krasjer | krasjet | har krasjet | krasj | krasjende | krasjes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]kollidere
|
|
Referanser
[rediger]- «krasje» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «krasje» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).