krise

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

krise m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Hendelse som er svært alvorlig, ødelegger mye for noe.
  2. Vendepunkt (f.eks. ved sykdom)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei krise krisa kriser krisene (bokmål/nynorsk)
krise krisen kriser krisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]