krise

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

krise m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Hendelse som er svært alvorlig, ødelegger mye for noe.
  2. Vendepunkt (f.eks. ved sykdom)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei krise krisa kriser krisene (Bokmål/Nynorsk)
en krise krisen kriser krisene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]