krise
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]krise m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Hendelse som er svært alvorlig, ødelegger mye for noe.
- Vendepunkt (f.eks. ved sykdom)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei krise | krisa | kriser | krisene | (bokmål/nynorsk) |
| krise | krisen | kriser | krisene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||