krumming

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

krumming m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å krumme eller bli krummet

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en krumming krummingen krumminger krummingene (bokmål/riksmål)
krumming krumminga krumminger krummingene (bokmål/riksmål)
ei krumming krumminga krummingar krummingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Substantiv 2[rediger]

krumming f (nynorsk)

  1. alternativ skrivemåte av krumning

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei krumming krumminga krummingar krummingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Referanser[rediger]