krumming
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
krumming m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å krumme eller bli krummet
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en krumming | krummingen | krumminger | krummingene | (bokmål/riksmål) |
| krumming | krumminga | krumminger | krummingene | (bokmål/riksmål) |
| ei krumming | krumminga | krummingar | krummingane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Substantiv 2[rediger]
krumming f (nynorsk)
- alternativ skrivemåte av krumning
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei krumming | krumminga | krummingar | krummingane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Referanser[rediger]
- «krumming» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «krumming» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.