krumming
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]krumming m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å krumme eller bli krummet
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en krumming | krummingen | krumminger | krummingene | (bokmål/riksmål) |
krumming | krumminga | krumminger | krummingene | (bokmål/riksmål) |
ei krumming | krumminga | krummingar | krummingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Substantiv 2
[rediger]krumming f (nynorsk)
- alternativ skrivemåte av krumning
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei krumming | krumminga | krummingar | krummingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Referanser
[rediger]- «krumming» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «krumming» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.