kue

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kue (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tvinge til lydighet eller underkastelse
    • Å, døde kamerater,
      de kuer aldri oss.
       
      – «Aust-Vågøy», Inger Hagerup

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kue, kua kuar kua har kua ku, kue, kua kuande kuast (nynorsk)


å kue kuer kua har kua ku kuende kues (bokmål)


å kue kuer kuet har kuet ku kuende kues (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]