kursiv

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

kursiv (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Om skrift, som heller mot høyre, er skråstilt; brukes ofte til å markere ord, poeng eller andre viktigere deler av en tekst.

Etymologi[rediger]

Fra middelalderlatin, fra latin scripta cursiva («løpende skrift»).

Adjektiv[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
kursiv kursiv kursivt kursive kursive (bokmål/riksmål/nynorsk)

Substantiv[rediger]

kursiv m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Skrift som er skråstilt, skrevet i kursiv (adj.).

Etymologi[rediger]

Fra kursiv (adj.).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kursiv kursiven kursivar kursivane (nynorsk)
en kursiv kursiven kursiver kursivene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.