kursiv

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

kursiv (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Om skrift, som heller mot høyre, er skråstilt; brukes ofte til å markere ord, poeng eller andre viktigere deler av en tekst.

Etymologi[rediger]

Fra middelalderlatin, fra latin scripta cursiva («løpende skrift»).

Adjektiv[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
kursiv kursiv kursivt kursive kursive (bokmål/riksmål/nynorsk)

Substantiv[rediger]

kursiv m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Skrift som er skråstilt, skrevet i kursiv (adj.).

Etymologi[rediger]

Fra kursiv (adj.).

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kursiv kursiven kursivar kursivane (nynorsk)
en kursiv kursiven kursiver kursivene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.