kutte
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]kutte (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å kutte, kutta | kuttar | kutta | har kutta | kutt, kutte, kutta | kuttande | kuttast | (nynorsk)
|
| å kutte | kutter | kutta | har kutta | kutt | kuttende | kuttes | (bokmål)
|
| å kutte | kutter | kuttet | har kuttet | kutt | kuttende | kuttes | (bokmål/riksmål) |
Avledede termer
[rediger]Substantiv
[rediger]kutte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- sid kappe med hette
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei kutte | kutta | kutter | kuttene | (bokmål/nynorsk) |
| kutte | kutten | kutter | kuttene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||