kveike
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kveike n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tørre kvister og lignende til å gjøre opp ild med, tennved
- tenne på kveiket.
Etymologi[rediger]
av norrønt substantiv kveikja (f).
Beslektede termer[rediger]
Synonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
- Bokmål
et kveike - kveiket - kveiker - kveikene
- Nynorsk
eit kveike - kveiket - kveike - kveika
Oversettelser[rediger]
tennved
Verb[rediger]
kveike (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (familiært) tenne, gjøre opp varme
- (som refleksivt verb) styrke, sette mot i
- kveike (opp) i ovnen
- kveike seg på/med noe
Andre former[rediger]
kveikje (nynorsk)
Etymologi[rediger]
av norrønt verb kveikja, "gjøre levende", avledet av kvikr, "levende", som har gitt opphav til ordet kvikk. Jevnfør engelsk quick og tysk keck.
Synonymer[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
- Bokmål
å kveike - kveiker - kveikte - har kveikt
- Nynorsk
å kveikje/[kveike] - kveiker - kveikte - har kveikt
- Riksmål
å kveike - kveiker - kveiket - har kveikt
Oversettelser[rediger]
- Engelsk:
- Fransk:
- Japansk:
- Spansk:
- Tysk