kvele

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kvele (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hindre lufttilførselen, (ved å stramme om halsen)
    bilmotoren ble kvalt
  2. hindre noe i å komme frem
    hun kvalte et lite skrik

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett og uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å kvele kveler kvelte har kvelt kvel kvelende kveles (bokmål/riksmål)
kvalte har kvalt (bokmål)
å kvele, kvela kveler kvelte har kvelt kvel, kvele, kvela kvelande kvelast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]