kverulant

Norsk

Substantiv

kverulant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Person som liker å krangle, kverulere.

   Geir er en stor kverulant.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kverulant	kverulanten	kverulantar	kverulantane	(nynorsk)
en kverulant	kverulanten	kverulanter	kverulantene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• vriompeis

Relaterte termer

• kverulere

Oversettelser

person som kverulerer

dansk: kværulant da(da) c svensk: kverulant sv(sv) c

tysk: Querulant de(de) m

Svensk

Substantiv

kverulant c

1. kverulant

Relaterte termer

• kverulera